Vestbyfunnet
![](/vestbyfunnet/bronsebukkene.jpg)
På åkeren rett ovenfor gården Vestby holdt Edvard Berg på med nybrottsarbeid i 1923 da plogen hektet seg fast i noen merkelige gjenstander. Markus Juliussen reiste inn til Oldsaksamlingen i Oslo med disse gjenstandene og fikk da vite at det han hadde funnet hadde ligget i jorden i over 3000 år.
![Til høyre på dette bildet sitter Edvard Berg. Til venstre står Markus Juliussen som reiste inn til Oldsaksamlingen
i Oslo med gjenstandene. Markus Juliussen er svogeren til Edvard. De to guttene i midten er Edvard’s
barnebarn Edvin (t.v.) og Asbjørn. (Utlån: Asbjørn Berg)](/vestbyfunnet/edvard-berg.jpg)
De fant en stor skatt
Til høyre på dette bildet sitter Edvard Berg. Til venstre står Markus Juliussen som reiste inn til Oldsaksamlingen i Oslo med gjenstandene. Markus Juliussen er svogeren til Edvard. De to guttene i midten er Edvard’s barnebarn Edvin (t.v.) og Asbjørn. (Utlån: Asbjørn Berg)
Gjenstandene viste seg å være fra yngre bronsealder som i Norden tidfestes til ca. 1500 - 500 f. Kr. Det er ikke funnet så mange gjenstander samlet på noe sted i hele Norden og dette funnet blir derfor betegnet som et av Nordens største bronsealderfunn. Vestbyfunnet blir også av arkeologer beskrevet som både praktfullt og strålende.
Navnet Vestby og Vestbyfunnet kan virke ukjent for mange her i traktene. Bruket ble utskilt fra Western i 1864 og stedet het Sverige frem til 1912. Da ble navnet forandret til Vestby. I 1922 kjøpte Edvard Berg eiendommen. Han er bestefar til nåværende eier - Asbjørn Berg. Året etter det første funnet kom det for dagen to store halsringer, en stor bronsenål, over 350 bronseperler og ikke minst de berømte bronsebukkene. Arkeologer mener at området rundt her var et samlingspunkt i bronsealderen - et senter for et større distrikt. Gjenstandene som ble funnet har muligens vært lagt ned som offer på et hellig sted, sannsynligvis til en kvinnelig gudinne. Gjenstandene kan ha vært lagt ned enkeltvis eller samlet, men det måtte være rike og mektige folk som bodde her siden de hadde råd til å ofre så flotte gaver.
![Perlekjedet består av 353 bronseperler som er trædd på to tynne lærsnorer. De fleste av perlene
er laget enkeltvis av små bronsebånd. Noen få er laget av viklet bronsetråd og ser ut som perler, mens
de egentlig er et sammenhengende bånd. De største perlene er støpt.](/vestbyfunnet/perlekjede.jpg)
Perlekjede
Perlekjedet består av 353 bronseperler som er trædd på to tynne lærsnorer. De fleste av perlene er laget enkeltvis av små bronsebånd. Noen få er laget av viklet bronsetråd og ser ut som perler, mens de egentlig er et sammenhengende bånd. De største perlene er støpt.
Det ble ikke laget bronse i Norge i bronsealderen. Smykkene må derfor ha kommet fra områder utenfor Norden, kanskje fra Polen eller Baltikum.
Bronse er en legering av kobber og tinn. Det var funnet lignende dyrefigurer og perlekjeder på Balkan og i Syd-Europa, kunne arkeologene ved Oldsaksamlingen fortelle da de så gjenstandene.
Etter hvert kunne Anathon Bjørn ved Oldsaksamlingen vise til at de store halsringene er av dansk opprinnelse. Den store nålen ligner også former som er funnet i Danmark, men er større en andre lignende nåler.
![Nålen er også et stort smykke. Den er atskillig større enn andre lignende nåler som er funnet.
Nålens bredde er 17,5 cm. og lengden er 12 cm.](/vestbyfunnet/ornament.jpg)
Draktnål
Nålen er også et stort smykke. Den er atskillig større enn andre lignende nåler som er funnet. Nålens bredde er 17,5 cm. og lengden er 12 cm.
Halsringer
![](/vestbyfunnet/halsring.jpg)
Dette er den første og fineste halsringen som ble funnet. Den ene spiralen manglet, men kom til rette i 1932. De tre store ringene har antakeligvis vært halssmykker, kanskje tiltenkt gudene? Det kan tyde på det, for å gå med disse smykkene rundt halsen i mange kuldegrader vil nok ha vært en ubehagelig opplevelse. Man mener de skulle brukes med spiralene og bladene bak og den snodde biten foran. Halsringene er store og tunge, ca. 25 cm i tverrmål. På de bladformede platene er det fine mønstre. De to andre ringene er ikke så dekorerte.
Bronsebukkene
![](/vestbyfunnet/bronsebukkene-detalj.jpg)
De små dyrefigurene skal antagelig forestille bukker eller okser med store horn. Man mener bukkene stammer fra området nord for Alpene. Hodene og kroppene har vært støpt hver for seg. Hodene kan være 2700 år gamle. Kroppene er laget ca. 200 år senere, og de kan ha vært laget i Norge. Det er funnet spor av jernnagler i siden på bukkene. Dette er det eldste funn av jern i her i landet. Bukkene er små i forhold til smykkene, ca. 12 cm lange. Det er etter hvert bronsebukkene som er blitt mest kjent på Hadeland, ikke minst på grunn av den flotte teateroppsettingen “Bronsebukkene” som Lunner teater- og revygruppe satte opp første gang ved tusenårsskiftet.
Lokalavisen
Avisen Hadeland hadde flere store artikler om funnet. I januar 1924 skrev amanuensis Eivind S. Engelstad en artikkel for Hadeland med tittelen: En 2500 aar gammel halsring fundet paa Vestby i Lunner. Lørdag 23. mai 1925 har de nok en artikkel om bronsealderfunnet. Tirsdag 26. mai 1925 kan redaktør Finn Lie presentere på hele første side “Den første fuldstændige beretning om fundet, utarbeidet for “Hadeland” av assistent B. Irgens Larsen.
![](/vestbyfunnet/hadeland.jpg)
Faksimile fra Hadeland, 1925
Du kan lese mer om Vestbyfunnet og bronsealderen i ”HADELAND Bygdebok I”. Oldsaksamlingen skiftet navn til Kulturhistorisk museum i 2001. Takk til forsker Per Oskar Nybruget ved Kulturhistorisk Museum i Oslo som har kommet med opplysninger, gode råd og kvalitetsikret teksten.