I Vestre Lunner har vi spor etter mennesker flere tusen år tilbake i tid. Arkeologiske funn og stedsnavn kan fortelle om de første bosetningene i dette området.

Det er vanskelig å si hvor de første menneskene i Vestre Lunner slo seg ned. På grunn av spesielle funn fra bronsealder kan vi anta at det har vært en mer eller mindre fast bosetning her i slutten av bronsealderen, uten at vi med sikkerhet kan si akkurat hvor bronsealder-grindvollingene slo seg ned.

Det er ofte stedsnavnene som kan identifisere de første gardene innenfor et område. I Vestre Lunner er det imidlertid vanskelig å lese ut fra stedsnavnsmaterialet hvilken gard som har vært den eller de «opprinnelige». Det har vært antatt at det var Ballangrud, både på grunn av beliggenheten og fordi navnet opprinnelig har hatt en annen form som gjør det betraktelig eldre enn den typiske -rud garden. I tillegg har Ballangrud i de eldste skriftlige kildene den største landskylda i området, noe som også kan tale for at dette har vært opphavsgarden i området.

Det er én annen gard i Vestre Lunner som peker seg ut som muligens svært gammel, Heier. Naturnavn som Heier, fra flertall for hei, i betydning skogløs strekning, er en type navnemateriale som ofte strekker seg tilbake til begynnelsen av vår tidsregning, muligens lengre. Jernaldergraver i gardens umiddelbare nærhet vitner i alle fall om at garden har vært bosatt i jernalder.

Jernaldergarder

I de første århundrene av vår tidsregning får vi ei gruppe med såkalte -vin garder. Etterleddet -vin betyr eng eller beite. -vin garder i Vestre Lunner er Oren, Løken, Bolken, Ulven og Vestern. Disse gardene er bosatt før vikingtida, og de fleste allerede i de første århundrene av vår tidsregning. Vi kan anta at disse «engene» har vært benyttet under opphavsgarden og senere blitt etablert som egne garder.

Den neste gruppa av garder vi får i Vestre Lunner, er såkalte -stad garder. Det er ikke mange slike garder her, men Grumstad og Virstad er eksempler på dette. Det er vanlig å anta at -stad gardene ble ryddet i vikingtid, og at det er rydningsmannens navn som har gitt opphav til gardsnavnet. I disse tilfellene vil det kunne ha vært Grude og Vidar som ryddet hvert sitt bosted. På Virstad er det imidlertid gjort et gravfunn fra romersk jernalder. Vi kan derfor anta at det har vært bosetning der i de første århundrene etter vår tidsregning, eller enda tidligere. Gardsnavnet Virstad er sannsynligvis fra vikingtid. Selv om det ikke finnes mange -stad garder i Vestre Lunner, kan vi se spor etter den store befolkningsøkningen i vikingtida ved at flere av de eldre gardene ble delt opp i flere bruk på denne tida.

Nyrydning og nedgang

Befolkningsøkning og bosetningsekspansjon fortsatte inn i middelalderens første århundrer og -rud garder er ofte eksempler på dette. I Vestre Lunner er både Narverud og Korsrud slike tidligmiddelalderske -rud garder. -rud betyr rydning, og den første delen av begge disse gardsnavnene henspiller på navnet til rydningsmannen, her trolig Narfi og Kárr.

I 1349 rammer svartedauden Norge, Hadeland og Vestre Lunner. Det er vanlig å anta at 50-60% av befolkningen døde i dette og påfølgende pestutbrudd. Dette førte til at mange garder ble lagt øde i tida etter svartedauden, og i enkelte områder blir hele bygder lagt øde. I Vestre Lunner tror en at ett bruk under Oren, ett under Grumstad, to under Løken og to under Ulven, samt Heier og Nitberg ble lagt øde.

Gjenrydding og ny tid

Det skulle ta flere hundre år før befolkningstallet igjen var stigende etter pesten, og det er først på 1500-tallet at vi begynner å se gjenrydding av gamle, nedlagte bruk, og rydding av nye bruk. Midt på 1600-tallet har vi følgende garder og bruk i Vestre Lunner: Tre bruk på Ballangrud, to bruk på Ulven og Løken, og ett bruk på Bolken, Vestern, Oren, Virstad, Grumstad, Korsrud, Narverud og Heier.

Disse gardene har vært utgangspunktet for all bosetning vi har hatt i Vestre Lunner i nyere tid. Mesteparten av det som i dag regnes for «Grindvoll sentrum» er skilt ut fra Løken, resten av sentrum fra Ulven, mens området rundt Kjevlingen er skilt ut fra Ballangrud.

Kilder:

• Grieg. S. (1932). Hadeland i oldtiden. Hadeland bygdebok bind 1.
• Hveberg, H. (1954). Hadelands historie til 1500-tallet. Hadeland bygdebok bind 4.
• Helmen, A. (1954). Den første bosetting og husbygging på Hadeland. Hadeland bygdebok bind 4.
• Rygh, O. (1902). Norske Gaardnavne.
• Oldsaksamlingens (KHM) hovedkatalog.