Kalkbarskog
Skogen nord for Grindvoll er et av de mest sopprike områdene i hele Norge. Dette skyldes først og fremst at skogen ligger på kalkrik grunn i tillegg til skogens geografiske beliggenhet. Dette er også levested for mange sjeldne planter og insekter.
Kalkbarskog
Skogsparti sør for Bråtatjernet.
Skogen er lysåpen og dominert av gran og furu. I en slik kalkrik berggrunn trives mange spesielle arter. Foto: Ole J. Lønnve.
Bygdene på Hadeland ligger på urgammel havbunn. Bergartene i dette området er rike på kalkstein og basisk skifer. De kalles kambro-silurske bergarter. Landskapet er småkupert med en blanding av små tjern, dyrket mark og skog. Basiske bergarter gir grunnlag for en rik flora, og gode betingelser for mange spesielle planter og sopp. Skogen i dette kalkrike området kalles kalkskog. Kalkskogene på Østlandet strekker seg fra Langesund i sør til Mjøsa i nord. Kalkskog kan ha høy forekomst av mange sjeldne og truede arter. Områder med stor forekomst av slike arter kalles «hotspotmiljøer». I områdene rundt Grindvoll, og på Hadeland forøvrig, er kalkbarskoger den vanligste kalkskogstypen. Skogen domineres enten av gran eller furu, eller inngår i en blanding. Barskog på grunnlendt kalkmark er typisk på rygger i landskapet på Hadeland.
Oversikt
Kalkskog i områdene rundt Sverige- og Bråtatjernet er merket med rødt. Rød farge betyr at området har høy biologisk verdi nasjonalt. Grønne områder viser avgrensninger med noe lavere nasjonal verdi. I dette tilfellet inkluderer det både Bråta- og Sverigetjernet, som begge er kalkrike tjern. De grønne mindre feltene vest i kartutsnittet er hagemark, naturbeitemark og slåttemark. Disse har rik karplanteflora på kalkrik grunn. Det grønne feltet i nordøst angir et mindre parti med kalkbarskog. (Kartet er hentet fra Naturbase og modifisert i QGIS).
Flora og fauna
Kalkskog har et høyt artsmangfold av både planter og sopp. Skogen har også et høyt artsmangfold av virvelløse dyr (blant annet insekter, snegler). Stor geografisk spredning fører til at artsmangfoldet varierer sterkt fra område til område.
Sopp
Sopp som lever i et samspill med røttene til trær (Mykorrhiza), trives godt i kalkbarskogen. Rundt Grindvoll er det registrert mange arter av sjelden sopp. Dette gjør disse skogområdene til noen av Norges mest interessante soppområder. Her er det gjort en rekke funn av den sjeldne slørsoppen Cortinarius. Det er rundt 400 arter slørsopp i Norge. Enkelte av disse er svært giftige. Over 40 arter slørsopp er funnet i traktene rundt Grindvoll. Flere av artene står i fare for å forsvinne, og de står derfor på den nasjonale lista for truede arter i Norge, den såkalte Rødlista.
Kopperrød slørsopp
(Cortinarius cupreorufus) forekommer i kalkbarskog på Hadeland. Kobberrød slørsopp lever i symbiose med røttene (mukorrhiza) til gran, sjeldnere til furu, i moserik kalkgranskog og (sjeldnere) kalkfuruskog. Slørsopp er ikke matsopp. Foto: Tor Erik Brandrud.
Også andre mer uvanlige sopparter, som for eksempel fiolgubbe (Gomphus clavatus), forekommer i dette området. Fiolgubben er en slektning av kantarellen, og er en utmerket matsopp. Hadelandsregionen er det stedet i landet der fiolgubben trives best, og den vokser i moserik kalkskog med gran. Fiolgubbe går også under navnet Hadelandssopp.
Fiolgubbe
Fiolgubbe eller Hadelandssopp (Gomphus clavatus) er en slektning av den langt mer kjente kantarellen. Fiolgubbe forekommer relativt hyppig i moserik barskog i traktene rundt Grindvoll. Soppen er en god matsopp, og minner om kantarell i smaken. Foto: Tor Erik Brandrud.
Finger- eller korallsopper (Ramaria) forekommer også i skogstraktene rundt Grindvoll.
Fingersopp
Finger- eller korallsopper er vanlige i skog i traktene rundt Grindvoll. Bildet viser en art innen den vanskelige gruppen Ramaria. Foto: Ole J. Lønnve.
Svovelslørsopp
Svovelslørsopp (Cortinarius sulfurinus) er et eksempel på en forholdsvis næringskrevende slørsopp som forekommer i kalkbarskog på Hadeland. Slørsopp er ikke matsopp. Foto: Tor Erik Brandrud.
Moser og lav
Mosefloraen i kalkbarskogen er spesiell. Flere arter er sjeldne og står på rødlista. De lever på skyggevendte, og fuktige kalkbergvegger, men også i solvendte kantskogsmiljøer. Det er flere spesialiserte og rødlistede arter av lav i dette området. Lavartene trives på tørre og soleksponerte bergvegger. De fleste av disse tilhører gruppen skorpelav.
Karplanter
Karplanter er enkelt forklart alle planter som vokser på bakken, bortsett fra alger og moser. Karplantefloraen i kalkskog er gjerne svært artsrik. Flere sjeldne/truede orkidéer lever i hovedsak i kalkbarskog, særlig kalkfuruskog. I kantene mellom kulturmark og skog kan andre sjeldne planter forekomme. Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en slik plante.
Dragehode
Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er i de senere år funnet flere steder i traktene rundt Grindvoll. Dragehode er knyttet til baserike tørrbakker og berg, gjerne i kanten mellom kulturmark og skog. Foto: Ole J. Lønnve.
Skogvikke
Skogvikke (Vicia sylvatica) er en karplante som trives i kalkrike områder. Arten forekommer relativt hyppig på Hadeland. Foto: Ole J. Lønnve.
Stjernetistel
Der skog møter det åpne kulturlandskapet er det ofte urterike kantsoner. I slike kantsoner kan forholdsvis sjeldne arter som stjernetistel forekomme (Carlina vulgaris). Foto: Ole J. Lønnve.
Insekter
Rik flora og stor artsrikdom blant insekter hører sammen. Sannsynligvis finnes det mange insektarter som trives best i kalkrike områder. Dette gjelder spesielt sommerfugler. Det er registrert godt over 2000 arter sommerfugler i Norge, og de fleste lever av planter. Blant sommerfuglene finnes rundt 100 arter dagsommerfugler her i Norge, men det er stor geografisk spredning på hvor artene forekommer. I områdene rundt Grindvoll er det kjent over 40 arter. Det er spesielt. Få områder i Norge har et så stort antall arter dagsommerfugler samlet på et såpass begrenset geografisk område, som Grindvoll. Et eksempel er fiolett gullvinge (Lycaena helle). Fiolett gullvinge var tidligere nokså vanlig i traktene rundt Grindvoll. Sommerfuglarten er imidlertid på tilbakegang i Norge, og det er usikkert hvordan det går med denne sommerfuglen på Grindvoll og i lavereliggende deler av Hadeland.
Fiolett gullvinge
Fiolett gullvinge (Lycaena helle) er en liten dagsommerfugl som tidligere var ganske vanlig i traktene rundt Grindvoll. Arten er på tilbakegang, trolig på grunn av endringer i kulturlandskapet eller klimaendringer. Larvene til sommerfuglen lever på harerug. Fiolett gullvinge foretrekker spesielt kalkrik grunn. Foto: Ola Hegge.
Kilder:
- Artsdatabanken og GBIF-Norge 2018. Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/
- Brandrud, T. E. & Bendiksen, E. (2005). Naturtypekartlegging i Lunner kommune. Med vekt på kulturlandskap, ferskvann og myr. NINA-Rapport.
- Brandrud, T. E. og Bendiksen, E. (2015). Faggrunnlag for kalkbarskog. NINA Rapport 1513.
- Direktoratet for Naturforvaltning (2007). Kartlegging av naturtyper – Verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13.
- Larsen, B. H. m.fl. (2016). Kvalitetsheving og rekartlegging av skoglokaliteter i Oppland. Miljøfaglig Utredning rapport 2016: 1-20.
- Lønnve, O. (1990). Sommerfuglfunn (Lepidoptera) fra vestre Lunner og tilgrensende områder, søndre Oppland (OS). Insekt-Nytt 15 (2): 3–6. http://www.entomologi.no/journals/insektnytt/1990/IN_15_02_1990.pdf
- Lønnve, O. J. (2016). Fiolett gullvinge (Lycaena helle). Status i distriktene Hadeland og Toten i sørlige Oppland. BioFokus-notat 2016-41. http://lager.biofokus.no/biofokus-notat/biofokusnotat2016-41.pdf
- Miljødirektoratet (2018). Naturbase: https://kart.naturbase.no/