Geologi
Jorda ble dannet for 4,5 milliarder år siden. Livet på jorda utviklet seg sakte. Gjennom milliarder av år besto det bare av enkle encellede skapninger. Men for om lag 500 millioner år siden, ved inngangen til den perioden som kalles jordas oldtid, begynte det å skje ting.
Geologisk tidsskala
Geologisk tidsskala, angitt i millioner av år. NB: skalaen er ikke lineær. Jorda er 4,5 milliarder år. Tida kan illustreres på denne måten; Hadde vi hatt et leksikon med 45 bind og hvert bind hadde vært på 10 000 sider, måtte historien de siste 10 000 år (tida etter siste istid), ha blitt skrevet på siste side i siste bind.
Da Grindvoll var havbunn
Vi må skru tida 450 millioner år tilbake. Da hadde jorda brukt nesten 4 milliarder år på å etablere en vannkjemi, en atmosfære og et dyreliv med arter som likner på noe av det vi har i dag. Grindvoll og store deler av Østlandet lå under grunt vann og det ble dannet leir-, kalkslam- og kalkgrusavsetninger i dette havet som strakk seg langt innover i Russland. Med tida har disse sedimentene blitt til skifere og kalksteiner. Opprinnelig var disse lagene helt paddeflate og lå lagvis oppå hverandre. Tidsperioden disse lagene ble avsatt i kalles Ordovicium.
Havbunn
Slik kan det ha sett ut i det grunne havet der Grindvoll i dag ligger for 450 millioner år siden. Dette var før overgangen til Silur, da hele vårt område ble islagt og de fleste av disse dyregruppene døde ut. Bildet er hentet fra Landet blir til, Norsk geologisk forening, av Ramberg, I. mfl.
Geologisk kart over Grindvoll
Blå er kalkstein. Gul er sandstein. Lys blå er veksling mellom kalkstein og skifer / leirstein. Grønn er skifer / leirstein. Alle lag er av Ordovicisk eller Silurisk alder. I de blå og av og til i de lyse blå lagene, kan vi finne forsteininger av forskjellige skjelldannende organismer, koraller, blekkspruter, snegler, mosdyr / bryozoer og trilobitter. Kilde: Kartutsnitt fra NGUs kartdatabase.
Den store masseutryddelsen
Så skjedde det noe helt katastrofalt på vår klode. De fleste av oss tror nok at Grindvoll har ligget der det nå ligger i alle tider, men det er ikke riktig. Jorda består av platesegmenter som flyter på en seig smeltemasse, en såkalt mantel. Fra Ordovicium og fram til i dag har Grindvoll og Norge flyttet seg fra 45 grader sørlig bredde og opp til dagens posisjon rundt 60 grader nord. Vi var med andre ord plassert langt ned mot Antarktis. Det katastrofale var at vi gikk inn i en dramatisk nedisningsperiode for jorda, antakeligvis verre enn alle istider vi seinere har hatt. Dette førte til at mye vann ble bundet i is i polområdene, og havet sank med 100 til 300 meter. Konsekvensen av dette var at dyrelivet i de grunne sjøområdene døde ut. En regner med at opptil 90% av alt dyreliv forsvant i nedisningsperioden.
Livet vender tilbake
Jorda er en dynamisk planet og ved overgangen til Silurtiden for ca. 440 millioner år siden begynte det på ny å etablere seg et varmere klima på jorda. Isen smeltet og havet steg på nytt. Ny sokkel ble etablert, og silt og sand ble avsatt i det nye havområdet. I den nordre delen av vegskjæringa på den andre sida av vegen finner vi sandsteiner som vitner om dette skiftet. Disse sandsteinene er fattige på fossiler og vi må et stykke videre opp i lagrekka før vi finner rester av det nye livet, som på nytt begynte å etablere seg. Brua over jernbanen mellom Ballangrud og Vassjøtjernet er bygd opp av blokker av pentameruskalk. Dette er en bergart som vi finner mange steder i Gran og Lunner og som gjenspeiler at dyreliv i havet på ny er etablert, et stykke opp i Silur tid. Denne bergarten har blitt mye brukt som bygningsstein og til brenning av kalk i kalkovner. Ved Kalvsjø og på Grua var det mange slike kalkovner i drift.
En fjellkjede blir skapt
Hvorfor er så bergartene på den andre sida av vegen så uregelmessige? De skulle jo egentlig ha vært helt plane og lagdelte. Dette skyldes en ny og dramatisk naturkatastrofe i vårt område. Vi ble liggende på østsida av en svær fjellkjede som steg til værs fra 420 til 400 millioner år siden. Denne løftet opp tidligere avsetninger og presset dem sammen. Dette førte til at bergartene ble foldet og forskjøvet. Lagrekkene som var blitt avsatt på en flat havbunn ble dermed stående på skrå. Dette ser vi i fjellskjæringa på østsida av vegen ved avkjøringa til Øvre Vestern. Totalt kan denne fjellkjeden ha vært på størrelse med Himalaya i dag. Fjellkjeden har fått navnet Kaledonidene.
Fjellkjeder
Kollisjon mellom den Baltiske platen (som vi var en del av), og den Amerikanske platen, for ca. 450 til 400 millioner år siden. Dette resulterte i dannelsen av en gigantisk fjellkjede som strakk seg fra Storbritannia i sør til Finnmark i nord. Hadelands beliggenhet den gang er markert med den orange prikken til høyre i bildet. Vi lå litt i skyggen av de mest voldsomme kreftene, men de lagdelte bergartene fra Ordovicium og Silur ble sterkt deformert og løftet opp til kanskje 2000-3000 meter over daværende havnivå. Illustrasjonen er hentet fra boka Geologien på Ringerike av Gijs Henstra.
Forkastninger
På den andre sida av vegen er lagene buklete og stedvis skjøvet over hverandre langs forkastningsplan. Enorme jordplater ble skjøvet mot hverandre; akkurat som lagene deformeres av en bulldoser som skyver på jord- eller snølag. Illustrasjonen er hentet fra boka Geologien på Ringerike av Gijs Henstra.
Oslofeltet
Etter nye 100 millioner år med nedsliping av den svære fjellkjeden har vi passert både Devon og Karbon tid. Grindvoll har reist nordover, passert ekvator og befinner seg i Perm tid der Middelhavet ligger i dag. Så, for 300-250 millioner år siden, skjer det et nytt inferno i vårt område. Nå sprekker den stabile plata, som vi har seilt nordover på, opp og smeltemasse trenger seg opp i delet mellom disse platene. Området synker inn og fylles med lavaer og de gamle lagbergartene fra Ordovicium og Silur blir begravet og lukket. Det kjente Oslofeltet blir skapt. Men de tærende krefter slipte etter hvert lavaen ned og for noen millioner år siden kom de gamle lagbergartene fra Ordovicium og Silur igjen til syne slik vi ser dem i fjellskjæringa på andre siden av vegen.
Oslofeltets geologi
Området ligger som en grøft mellom mer enn 1000 millioner år gamle grunnfjellsbergarter. De grønne lagene som strekker seg fra Brevik i sør til Ringsaker i nord, består av deformerte lagdelte bergarter med aldre fra 500 til 420 millioner år. Bergartene markert i rødt består av størknede dypbergarter og lavaer. Disse ble dannet i Permtiden for ca. 250 millioner år siden. Illustrasjonen er hentet fra Landet blir til, Norsk geologisk forening, av Ramberg, I. mfl.
Men det var ikke sånn at lavaen bare flommet ut over de gamle lagbergartene og la seg oppå. Den trengte mange steder også igjennom og dannet vulkaner og lavafylte sprekker. Rester etter slike vulkaner har vi flere av på Hadeland. De nærmeste er Ballangrudseterhøgda og Buhammeren. Og de lavafylte sprekkene går på kryss og tvers over hele Hadeland. De er kjent som hardganger og er lite populære å støte på når en driver med gravearbeid. De er er svært tydelige i vegskjæringene mellom Løkenskolen og Virstad.
Oppå disse bergartene ligger det leire, sand, grus og blokksteiner. Dette er rester av materiale avsatt under og etter siste istid. Mer om istida og dens herjinger finner dere i plakaten som står ved østenden av Vassjøtjernet.
Permtiden
Slik kan det ha sett ut i Permtiden. Jordplata revnet, ble dratt til sidene og smeltmasse trengte opp. Granitter ble dannet i Nord-marka mens lavamateriale strømmet opp i sprekker (fig a) (sees som hardganger flere steder på Grindvoll, og har vært til stor irritasjon for bønder som har dyrket jorda her i mer enn 3000 år) og gjennom vulkanrør (fig b). Rester og røttene av vulkanene ligger som perler på en snor. Ballangrudsæterhøgda nærmest, fulgt av Buhammeren, Sølvsberget og Brandbukampen. Illustrasjonene er hentet fra boka Geologien på Ringerike av Gijs Henstra.
Kilder:
- Bjørlykke, K. Osloområdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (dvd) fra områdene rundt indre Oslofjord. geologi-slofeltet.k.b.pdf (uio.no)
- Larsen, E. Istider i fortid og framtid. Arbeidstittel: (ngu.no)
- https://kulnatur.no