Lunner kommune ligger innenfor det som geologisk betegnes som Oslofeltet. Innenfor Oslofeltet har vi kambrosiluriske bergarter som lett forvitrer og har høyt kalkinnhold. Dette gir et næringsrikt jordsmonn med gode vilkår både for jord- og skogbruksproduksjon.

Landbruket er viktig på Hadeland, både som næring og som kultur- og identitetsbærer. På Hadeland er 11 % av landarealene dyrket mark og 72 % produktiv skog. På landsbasis er disse tallene henholdsvis 3,2 % og 28 %. Det tradisjonelle landbruket i Lunner skaper årlig store verdier i form av mat og trevirke. I tillegg har vi mange næringer som er basert på landbrukets ressurser. Landbruket produserer også viktige fellesgoder som matsikkerhet, og bidrar til bosetting og arbeidsplasser. Ett årsverk i landbruket genererer 1,5 årsverk i andre næringer. Landbruket bidrar også med områder for rekreasjon og friluftsliv, og miljøgoder som kulturlandskap og biologisk mangfold. Landbruksnæringa er i stor grad styrt av nasjonale rammebetingelser fastsatt i sentrale føringer og gjennom jordbruksavtalen. I jordbruksforhandlingene utformes innretningen på tilskudd, målpriser, importvern og skatteordninger, og store deler av inntektsmulighetene i jordbruket fastsettes der.

Antall garder i drift

Den generelle utviklingen er at det blir stadig færre driftsenheter, og hver enhet driver mer jordbruksareal. Denne effektiviseringen er et resultat av ønsket politikk på nasjonalt nivå.

Planteproduksjon

Den mest markante utviklingstrenden i planteproduksjon i Lunner er at antall dekar korn er redusert og at grasarealet har økt. Antall dekar med potet er nær halvert i forhold til for et par tiår tilbake. I 2018 var potetarealet på 200 dekar.

Husdyrhold

Antall bruk med melkeproduksjon er kraftig redusert de siste årene. På tross av dette har produksjonen økt. Dette bekrefter den enorme effektivitetsutviklingen som har vært i denne produksjonen. Antall bruk med spesialisert kjøttproduksjon har økt de siste årene. Økningen i antall ammekuer har vært større enn nedgangen i melkeku slik at mordyrtallet har økt. I 2019 var det totalt 352 melkekuer og 367 ammekuer i Lunner. Saueholdet har hatt en positiv utvikling de siste årene, og i 2019 var det 22 gardsbruk som drev med sau i Lunner. For grovfôrbasert kjøttproduksjon har Lunner hatt en positiv utvikling de siste årene, sett i forhold til landsgjennomsnittet. Vi har økt våre markedsandeler for disse produksjonene. Antall gardsbruk med svineproduksjon er halvert de siste 10 årene. Dette gjelder både smågrisproduksjon og produksjon av slaktegris. Det har vært en økende interesse rundt birøkt og honningproduksjon de siste årene, og det er etablert flere foretak som driver birøkt som næring.

Beite og kulturlandskap

Hadeland er kjent for sitt vakre kulturlandskap; og blir kalt Nordens Toscana. Vi trenger beitedyrene for å opprettholde et artsrikt kulturlandskap. Beiting gjør at områder ikke gror igjen, fordi trær og busker blir spist opp som små skudd. Sånn sett er beitedyrene svært nyttige. Et bærekraftig landbruk, der kulturlandskapet opprettholdes, er også en viktig del av kampen mot miljøendringer.

Utmarksbeite og rovdyrsituasjonen.

I 2018 var det ca. 850 storfe og 4 900 sau og lam fra gardsbruk i Lunner som beitet i Nordmarka og på Øståsen. Den økonomiske verdien av utmarksbeite på Hadeland er av Fylkesmannen i Oppland, beregnet til ca. 10 mill. kr pr. år. Beitenæringa er organisert i beitelag som samarbeider om tilsyn og samling. Problematikken rundt rovdyr og beitebruk var liten fram til 2013. Men i 2013, 2014 og 2015 ble det bekreftet ulveangrep på Hadeland. 2017 og 2018 ble ulveår på Hadeland. Dette kostet landbruket og samfunnet millioner av kroner.

Skogbruk

Hadeland har et aktivt skogbruk, og skogressursene er bygd opp betydelig de siste årene. I følge skogbruksplanene fra ca. år 2000 var det en årlig tilvekst på ca. 280 000 m3 på Hadeland. Det hogges gjennomsnittlig 170 000 m3 industrivirke og ca. 20 000 m3 ved i året. Skogbruksplanene utarbeidet i 2017 viser en tilvekst på 368 000 m3. Den økte tilveksten kan i stor grad tilskrives det gode skogkulturarbeidet som særlig er gjort fra 60-tallet og fram til årtusenskiftet. Samlet avvirkning kan økes med 25 % til omkring 250 000 m3 årlig, tatt i betraktning nødvendige miljøhensyn og vanskelige driftsforhold. I følge skogfondsregnskapet investeres det årlig 2-5 mill. kroner i skogkultur og 1-4 mill. kroner i skogsveger. Skogkulturen består først og fremst av planting og ungskogpleie. Årlig settes det ut en halv million planter og det drives ungskogpleie på ca. 5 000 dekar. Tømmerprisene har tilnærmet stått i ro de siste 30 år, så realverdien av tømmeret er halvert i samme periode. Dette gjør at skogen har fått stadig mindre verdi for skogeieren. I 2018 og 2019 var det en positiv trend i skogbruket, og tømmerprisene bedre enn på mange år.

Plansjer fra Lunner Bondelag

---

Kilder:

• Landbruksplan for Hadeland 2018-2022.