Ballangrudbyen, eller Ballangrudkrinsil, var navnet på gardene som lå vest for Kjevlingen. Dette var en av få gardsbyer på Østlandet. Før Lunner anneks ble delt fra Jevnaker, lå Ballangrudbyen på grensa mellom Jevnaker og Lunner og dermed midt i bygda.

Allfarvegen mellom Jevnaker og Lunner gikk gjennom Ballangrudbyen. Her fantes den første butikken i Jevnaker Lunner. Her var det også tingstue, bakeri, spritutsalg, fengsel og tidvis bodde presten her. Fogden i Hadeland, Valdres og Toten bodde en periode her, og den første sparebanken i Jevnaker Lunner holdt til her. Torget var et samlingssted, og det ble også holdt krøttermarkeder. At så mange sentrale institusjoner lå her, vitner om at Ballangrudbyen var et senter i amtet. Det var garddelinger, eller at flere var sammen om å drive et bruk (sambruk), som gjorde at slike tette gardsbyer oppsto. Gardsbyer er en boform som er mer vanlig sørover i Europa. I 1664 var det tre Ballangrudbruk med 6 gardbrukere, i 1761 var det 11 brukere, i 1865 var det fire bruk og 10-11 brukere. Ved folketellinga i 1801 bodde det 97 her. Tar vi med bruka fra Kjevlingen, Bolken og Ulvengardene så var det mellom 180 og 200 som soknet til Ballangrudbyen. Etter hvert ble det for trangt. Teigblandingen gjorde at naboer måtte kjøre over hverandres jorder, lykkjer og havner for å komme til eget jorde. Fra 1885 til 1890 ble det derfor foretatt en utskiftning. Tolv gardsbruk var involvert. Størst forandring ble det for de som måtte flytte bygningene sine ut fra byen. Det har vært gardsdrift på Ballangrud i uminnelige tider. I middelalderen var det tre nærmest fullt sjøleide garder. Dette var ganske uvanlig.

Kartet viser hvordan jordstykkene var samlet rundt gardene i vifteform. Husmannsplasser og andre plasser lå i utkanten av den dyrkede jorda, hagaene og teigene.

Ballangrudbruka som var berørt av utskiftningen 1885–1890:

• Vestgarden
• Midtgarden
• Sørgarden
• Østgarden
• Øster-Ballangrud/Røysa-Ballangrud
• Jordet
• To Lauvhaugen
• Øver-Bekken
• Ner-Bekken
• To Kjevlingstuer

Handelssenteret

Fra 1752 ble det mulig å drive landhandel. I 1792 ble Ole Andreas Berg (handelsbevilling fra 1792-98) den første landkremmer på Øster-Ballangrud (Røysa-Ballangrud). Etter han fulgte sønnen Ole Olsen. I 1807 overtok Caspar Lemvig. Hans svigersønn, Jens Christian Torp, etterfulgte han i 1822. Torp, som bygde Midtgardsbygningen (Christianslyst) i 1842, solgte nesten alle typer varer, også sprit, og drev både kontanthandel, kredittog byttehandel, samt eiendomshandel. Det går mange gjetord om han. Torp etterfølges i 1866 av landhandler Erik Aasgaard. Hans Olsen Bolken kjøpte butikken i 1870, og overdro den til sønnen Ole Hansen Bolken som drev landhandleriet til 1903. Landhandleriet på Øster-Ballangrud ble lagt ned i 1900. Fra 1895 drev Karl Hansen Kraggerudmarka (senere Wang) landhandel i Østgarden til han flyttet butikken til Grindvoll da jernbanen kom.

Kremmeren det går gjetord om

Jens Christian Torp var født i Christiania og kom til Øster-Ballangrud som kjøpmann i 1822. Han var gift første gang med Elisabeth Christine Anne Sohie Casparsdatter Lemvig, datter av kjøpmannen Lemvig. Torp og Elisabeth fikk ingen barn, og tok til seg Elisabeths søsterdatter, Hermana Marine. Torp skilte seg fra Elisabeth og sendte henne utenlands, til København, «… for hennes drikkfeldighets skyld». Torp giftet seg så med Henriette Jacobine Eckleff, pleiedatter og søsterdatter av sorenskriver Jens Gram Thaulow på Velo. Pleiedatteren Hermana Marine ble gift med Harald Wergeland, bror til Henrik Wergeland. Det var kanskje ikke så rart siden sorenskriver Thaulow, svigerfar til Torp, var onkel til Henrik og Harald Wergeland og til Camilla, senere Collett. Det var derfor stor omgang mellom Thaulow-, Thorp- og Wergelandfamilien. Torp pleiet omgang med de kondisjonerte. Det blir sagt at han hadde spurt Ole Bull om han kunne spille på Christianslyst, men Bull hadde svart at han ikke kunne spille i enhver kjøpmannsstue bortetter, men kanskje Wergelandsgutten spilte her? Det blir også sagt at naboene sto med nesene inni glassrutene da Torp holdt selskaper.

Nye tider

I 1909 kom jernbanen og i 1936 kom ny-vegen, og Ballangrudbyen var ikke lenger midt i verden.

Kilder:

• Bjørkvik, R. & Bjørkvik, H. (1992). Ballangrudkrinsil i Lunner. Årbok for Hadeland.
• Stenersen, H. (1973). Fra skreppehandel til supermarked. Hadelands kjøpmannsforening 1898-1973.
• Muntlige opplysninger fra Lars Bolken Heier.
• Arkivverkets digitaliserte folketellinger.