Husmannsvesenet ble svært utbredt på 1700-tallet. Tidligere var det vanlig at gardsarbeidere arbeidet på garden for lønn. Da bodde de gjerne også på garden, både drenger og tjenestejenter. Så ble det en gradvis utvikling mot at gardsarbeidere ble husmenn, noen med jord og noen uten jord. På Hadeland var husmannsvesenet utbredt. Folk har bodd på husmannsplassene helt opp til vår tid, og noen har hatt pliktarbeid på garden plassen lå under. I Vestre Lunner har det vært mange husmannsplasser. Husmannsplassene er nå registrert og merket «Gammelt husvære».

Grinastua, Rævastua, Damstua og Langbrubakken

Langs den tidligere hovedferdselsåra mellom Jevnaker og Lunner, ved østre enden av Vassjøtjernet, lå det fire husmannsplasser på rekke. Det var Langbrubakken, Rævastua, Damstua og Grinastua. Beate Sprutfoss bodde i Langbrubakken. Her oppdro hun åtte unger - alene som hun var. Det var nok ikke lett å brødfø alle disse. Det var mange som kom fra butikken på Ballangrud, og var innom med litt mel og gryn og annen mat, og kanskje fikk de varme og hygge tilbake. I Langbrubakken er det fortsatt synlige rester etter stua. Rævastua var vel heller ikke den beste plassen etter navnet å dømme. Visstnok skal noen karer ha samlet seg i Rævastua, sammen med brennevinstynna, for å finne et bedre navn på plassen. Men det gikk ikke helt slik, og det går fortsatt et ordstø fra laget. Det lyder slik:

Tynna tom,
Tappen tørr,
Rævastua skal det hette,
Nå som før.

I Damstua bodde til slutt to brødre Dammen. Her er det også synlige rester etter stua. Dette var nok også en karrig plass. De fleste plassene hadde noen bærbusker, syriner og snøballbusker, ulike stauder og løkblomster rundt husene. Disse lever gjerne tiår etter tiår, og fortsatt står enkelte igjen og minner oss om denne tida.

Husmannsplassen Brustua

I 1928 kom en lov som ga husmenn mulighet til å kjøpe plassene de hadde bodd på. Gudrun og Anton Gulbrandsen kjøpte Brustua tidlig på 50-tallet og bodde der så lenge de levde. Bildene er alle fra husmannsplassen Brustua under garden Virstad, og er utlånt av Anne Ingebriktsen og Åse Jensen, barnebarn av Gudrun og Anton.

Lunner Historielags side om husmannsplasser

Husmenn

Kilder:

• Bjørkvik, R. (1984). Gardfolk og plassfolk. I Det gjenfødte Norge. Norges Kulturhistorie.
• Muntlige opplysninger fra Einar Stenerud, Karin Western, Brit Bolken Ballangrud, familien Ingebrigtsen.
• Tabeller utviklet av Ole L. Western, Kari-Mette Avtjern.