Næringsrik grunn og et variert landskapsbilde der skog veksler med dyrka mark og beite, gjør Vassjøtjernet og området rundt til et godt leveområde for både planter og dyr. Særlig er fuglelivet rikt.

Geir Pedersen som bodde i Sundvoll noen år, registrerte i alt 145 arter. Til sammenlikning er dette om lag like mange arter som det er registrert i fuglefredningsområdet i Røykenvika.

På en rusletur i området er det imidlertid bare et fåtall av disse en treffer på. De fleste er sjeldenheter som bare stikker innom av og til, helst under trekket vår og høst. Det er de fuglene som er her hele tida, en legger merke til. Det er disse som står for vårkonserten og skaper liv og røre i skogen og ute på vannet. Stort sett dreier det seg om kjente og kjære arter. Hvis disse ble borte, ville det bli stusslig å rusle langs tjernet en vårdag.

Våren er høysesong

Det er om våren en opplever fuglelivet mest intenst. Det starter straks isen løsner. Da kan det samles opptil et par hundre andefugler i oset i østenden av tjernet. Det er flest stokkender, men kvinand, toppand, laksand og krikkand er også vanlig å se. Det er også disse en ser på vannet utover sommeren, men da i et mindre antall. Når isen har gått, dukker toppdykkeren opp. Dette er en rødlistet art som ikke har vært her så lenge, men likevel må sies å ha blitt en karakterart for Vassjøtjernet.

På land våkner skogen til liv tidlig i april. Det er gjerne svarttrosten og bokfinken som er tidligst ute. Innimellom hører en også rødstrupen godt. Etter hvert kommer også måltrosten med, og når en bikker over i mai, hører en gjerne den første løvsangeren. Dette er Norges vanligste fugl og er lett kjennelig med sine dalende fløytetoner. Omtrent samtidig kommer munken med sin vakre og varierte sang. Som den siste mestersangeren, kommer hagesangeren, men til gjengjeld er det den som holder ut lengst. Den kan holde det gående til langt uti juli da de fleste andre fuglene har stilnet.

Innimellom disse kjente fugle-stemmene kan en selvfølgelig også høre en rekke andre. Den erfarne ornitolog vil trolig kjenne igjen rundt 40 arter på en tur langs tjernet en tidlig vårmorgen. Tar han turen i slutten av mai, vil han mest sannsynlig høre rosenfinken. Dette er en sjelden fugl som dukket opp her i landet først på 70-tallet, men som nå hekker årvisst ved Vassjøtjernet.

Også liv ellers i året

Sjøl om fuglesangen dabber av utover sommeren, blir det aldri stille i skogen. Etter at mestersangerne har reist sørover, er det gjerne meisene som liver opp med sine mange og varierte kontakt- og varsellyder.

Vanlige arter ved tjernet

Foto: Anne Gri Stenbråten Henriksen

Kilde for beskrivelser: www.wikipedia.no

Bokfink

Bokfink tilhører slekten Fringilla og er en art i finkefamilien.

Wikipedia-artikkel om bokfink

Svartmeis

Svartmeiser en fugl i meisefamilien. Lengden er ca. 11 cm, og vekten er ca. 9 gram. Den er med dette den minste i meisefamilien.

Wikipedia-artikkel om svartmeis

Dvergspett

Dvergspett er en liten spette som lever i den palearktiske regionen. Det fins flere underarter av dvergspetten. I Norge ble dvergspetten satt på Norsk rødliste for arter i kategorien sårbar (VU), men er senere kategorisert som livskraftig (LC).

Wikipedia-artikkel om dvergspett

Gjerdesmett

Gjerdesmett er en art i gjerdesmettfamilien (Troglodytidae). Hele 29 underater aksepteres i øyeblikket. Arten er tallrik og utbredt i vestlige og østlige deler av Eurasia og i det aller nordligste Afrika.

Wikipedia-artikkel om gjerdesmett

Blåmeis

Blåmeis er en spurvefugl i meisefamilien og utbredt i temperert strøk av det vestlige Eurasia og i kystnære strøk i Nord-Afrika. Elleve underarter aksepteres. Blåmeis er valgt som Buskeruds fylkesfugl.

Wikipedia-artikkel om blåmeis

Spurvehauk

Spurvehauk er en haukefugl i haukefamilien, og den minste haukefuglen som finnes i Norge.

Wikipedia-artikkel om spurvehauk

Rosenfink

Rosenfinken hekker i frodige områder med mye kratt og buskvegetasjon, gjerne i nærheten av vann og våtmarker, men også på gjenvokste hogstflater og i løvskog. Rosenfinken overvintrer i India, og ankommer hekkeområdene i Norge i slutten av mai. Den tilbringer kun noen korte måneder i landet, og trekker sørover i august. Arten er relativt ny som hekkefugl i Norge. De senere år har bestanden i landet trolig gått noe ned igjen.

Wikipedia-artikkel om rosenfink

Fuglekonge

Fuglekonge er en fugl i sangerfamilien. På folkemunne kalles den ofte «furulus». Lengden er vanligvis ni cm og vekten er ca. fem gram. Med dette er fuglekongen Norges minste fugl.

Wikipedia-artikkel om fuglekonge

Rødstrupe

Rødstrupe (Erithacus rubecula) er en fugl i fluesnapperfamilien. Navnet er villedende ettersom rødstrupen egentlig er mer oransje enn rød. Rødstrupen er nært beslektet med nattergal og blåstrupe. Den kan bygge reiret sitt mellom røttene på ei veltet furu. En rødstrupe legger 6-7 egg, som ruges på i 12-14 dager, og ungene forlater reiret etter ca 14 dager.

Wikipedia-artikkel om rødstrupe

Strandsnipe

Strandsnipe (Actitis hypoleucos) er en art i snipefamilien. Arten hekker over store deler av Eurasia og overvintrer hovedsakelig i det sørlige Asia, Afrika sør for Sahara og Australasia.

Strandsnipa hekker ved ferskvann og elver, men trekker ofte ut til kysten utenom hekkesesongen. Fulgen er om lag 16-17 cm lang.

Strandsnipe utstøter en karakteristisk, intens sang, ofte med fire raskt etterfølgende toner, og har en karakteristisk vippebevegelse på bakpartiet når den blir stresset eller forsvarer territoriet.

Wikipedia-artikkel om strandsnipe

Løvsanger

Løvsanger (Phylloscopus trochilus) er en fugl i sangerfamilien og er en langdistansetrekkfugl. Den er Norges mest tallrike fugl, etter kommer heipiplerke, bokfink osv.

Løvsangeren er en liten og nett fugl med lyst grønngul fjærdrakt. Det mest karakteristiske med fuglen er den hvite eller gulhvite øyenbrynstripa.

Wikipedia-artikkel om løvsanger

Sivspurv

Sivspurv (Emberiza schoeniclus) er en art i gruppen av buskspurvfamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl. Arten er om lag 15 cm stor. Den holder til i Norge i praktisk talt hele landet, både i fjellet, innlandet og langs kysten. Vi kan ofte høre sivspurven synge om våren, og den har godt grep med sine sitteføtter på lange strå.

Wikipedia-artikkel om sivspurv

Stokkand

Stokkand er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører slekten Anas i tribuset grasender (Anatini). Dette er tradisjonelle ender (Anatinae) som inngår som en underfamilie i andefamilien (Anatidae).

Stokkand er en vanlig andeart, som finnes ved alle slags stillestående og langsomt flytende vann, selv på svært små vann midt i storbyer. Stokkanden kan bli veldig gammel, det finnes ringmerkede eksemplarer som beviselig er over 25 år.

Wikipedia-artikkel om stokkand

Skogsnipe

Skogsnipe er en monotypisk art i snipefamilien (Scolopacidae). Arten sorteres i slekten Tringa, som er én av tre slekter i tribuset Tringini, som videre inngår i underfamilien Tringinae. Tidligere ble arten regnet som konspesifikk med eremittsnipe (T. solitaria).

Wikipedia-artikkel om skogsnipe

Toppdykker

Toppdykker (Podiceps cristatus) er en art i dykkerfamilien. Arten hekker i Skandinavia, også i Norge. Den største av de seks artene av dykkere som er observert i Norge. Variabel vekt ca. 700–1400 g, lengde 48 cm. Undersiden er hvit, oversiden gråbrun. Vår og sommer har den en markert halskrave i svartbrunt og med svart, todelt topp.

Wikipedia-artikkel om toppdykker

Sivhøne

Sivhøne, fugleart i riksefamilien. Den nest største av de norske riksefuglene, vekt 200–300 g. Den er nesten svart med smal, hvit stripe langs kanten av vingen og under den korte halen. (Kilde: Store Norske Leksikon)

Wikipedia-artikkel om sivhøne

Knoppsvane

Knoppsvane (Cygnus olor) er en stor våtmarkstilknyttet fugleart i gruppen svaner, som inngår i andefamilien. Den er blant de største fuglene som kan fly. Arten ble domestisert omkring år 1000–1500 e.Kr. og er nasjonalfugl for Danmark.

Wikipedia-artikkel om sivhøne

Kvinand

Kvinand er en fugl i andefamilien og tilhører de såkalte dykkendene.

Wikipedia-artikkel om kvinand

Sothøne

Til tross for navnet er sothøna en tranefugl, ikke en hønsefugl.

Wikipedia-artikkel om sothøne

Dvergdykker

Dvergdykker er en liten lappedykker med stor utbredelse. Nominatformen finnes i Skandinavia. I Norge ble den første gang påvist i 1973, i både Østfold og på Sunnmøre.

Wikipedia-artikkel om dvergdykker

Registrerte arter ved Vassjøtjernet

• Alkekonge
• Bergand
• Bergirisk
• Bjørkefink
• Blåmeis
• Blåstrupe
• Bokfink
• Brunnakke
• Brunsisik
• Buskskvett
• Bydue
• Dompap
• Duetrost
• Dvergdykker
• Dvergfalk
• Dvergspett
• Enkeltbekkasin
• Fiskemåke
• Fiskeørn
• Fjellvåk
• Flaggspett
• Fossekall
• Fuglekonge
• Furukorsnebb
• Gjerdesmett
• Gjøk
• Gluttsnipe
• Grankorsnebb
• Granmeis
• Gransanger
• Grønnfink
• Grønnsisik
• Grønnspett
• Grønnstilk
• Gråfluesnapper
• Grågås
• Gråhegre
• Gråmåke
• Gråsisik
• Gråspett
• Gråspurv
• Gråtrost
• Gulerle
• Gulsanger
• Gulspurv
• Hagesanger
• Heipiplerke
• Hettemåke
• Horndykker
• Hønsehauk
• Jernspurv
• Jerpe
• Jordugle
• Kaie
• Kanadagås
• Kattugle
• Kjøttmeis
• Kjernebiter
• Knoppsvane
• Kongeørn
• Kortnebbgås
• Krikkand
• Kråke
• Kvinand
• Laksand
• Lerkefalk
• Linerle
• Løvmeis
• Løvsanger
• Låvesvale
• Makrellterne
• Munk
• Musvåk
• Myrhauk
• Myrsnipe
• Møller
• Måltrost
• Nøttekråke
• Nøtteskrike
• Orrfugl
• Pilfink
• Polarsisik
• Ravn
• Ringdue
• Ringtrost
• Rosenfink
• Rugde
• Rødstilk
• Rødstjert
• Rødstrupe
• Rødvingetrost
• Rørsanger
• Sandsvale
• Sanglerke
• Sangsvane
• Sidensvans
• Sildemåke
• Sivhauk
• Sivhøne
• Sivspurv
• Skjeand
• Skjære
• Skogdue
• Skogsnipe
• Snøspurv
• Sothøne
• Spettmeis
• Spurvehauk
• Spurveugle
• Steinskvett
• Stillits
• Stjertand
• Stjertmeis
• Stokkand
• Storlom
• Storskarv
• Storspove
• Strandsnipe
• Stær
• Sv.hv.fluesnapper
• Svartmeis
• Svartspett
• Svarttrost
• Svømmesnipe
• Taksvale
• Toppand
• Toppdykker
• Toppmeis
• Tornirisk
• Tornsanger
• Tornskate
• Trane
• Trekryper
• Trepiplerke
• Tretåspett
• Tyrkerdue
• Tårnfalk
• Tårnseiler
• Vaktel
• Vandrefalk
• Varsler
• Vendehals
• Vepsevåk
• Vintererle
• Vipe