Innsjøer med høyt kalsiuminnhold er sjeldne i Norge. De kalles kalksjøer. Kalksjøer med kransalger kalles kransalgesjøer. Vassjøtjernet er beskrevet som en av Norges største og mest intakte kransalgesjøer.

Hva er kransalger?

Kransalge er en grønnalge som trives i kalkholdig vann. På grunt vann kan det vokse et teppe av alger med lange, piggete stengler. Dette er kransalger. Algene er festet til bunnen med lange «tråder» og størrelsen på algene kan variere mye, fra noen få centimeter til godt over en meter. Chara tomentosa er en meget sjelden kransalgeart som nesten bare finnes på Hadeland.

Hva påvirker kransalger?

Nordsiden av tjernet er preget av kraftig gjengroing med takrør. Takrør er et langt og staselig siv som trives i vannkanten. Det ble brukt som materiale til tak før i tida, derav navnet. Tilgroingen har en negativ effekt på kransalgene og det er klare indikasjoner på at forekomsten av kransalger er redusert som følge av fremveksten av takrør. Fra naturens side er Vassjøtjernet en næringsrik innsjø. Men tilførselen av næringsstoffer som fosfor og nitrogen fører til gunstige vekstvilkår for takrør på bekostning av kransalgene. Den økte tilførselen av næringsstoffer kommer fra avrenning fra dyrka mark, oppdyrking av beitemark, drenering og noe kloakk. Tilløpsbekkene fører også med seg næringsstoffer fra lenger unna. For å hindre tilbakegang av de ulike kransalgeforekomstene, vil det derfor være viktig både å skjøtte strandsonen og å redusere tilførselen av næringsstoffer til vannet.

Om vannet

Vassjøtjernet ligger i Lunner og Jevnaker kommuner og har et areal på ca. 480 mål. Som kransalgesjø har dette vannet stor nasjonal verdi på grunn av det rike artsmangfoldet i og rundt innsjøen. Kransalgesjø er en urgammel naturtype i Norge og en unik naturarv for hadelandsbygdene. Denne naturtypen er definert som svært viktig på nasjonalt nivå, noe som gir oss et spesielt ansvar for å ta vare på innsjøen og artene der.

Kalksjøer er kjent for å ha et rikt fugleliv. Sjeldne arter som toppdykker og sothøne hekker ved Vassjøtjernet. Dessuten er vannet en viktig myteplass (fjærfellingsplass) for toppand og kvinand. En rekke kalkkrevende arter av plankton, krepsdyr og ferskvannssnegler trives også her. Særlig marflo er det mye av, sammen med fjærmygg og andre vannlevende insekter som er favorittmaten til ørreten.

Det har vært godt med fisk i Vassjøtjernet opp gjennom tidene. Ørret og røye har fantes her siden siste istid for ca. 10 000 år siden. Abbor kom senere, mens karuss og kime har kommet i nyere tid. Rundt 1960 ble det satt ut ørret i vannet, og på denne tiden var det også mye røye her.

Vannet var et svært populært fiskevann om vinteren. Det kom folk langvegs fra for å prøve fiskelykken. Rett før årtusenskiftet (2000) ble det imidlertid knapt observert ørret i bekken om høsten. Både den og røya var så å si borte.

Forvalting av Vassjøtjernet krever omfattende tiltak. Vassjø fiskeforening har i den forbindelse et godt samarbeid med Lunner kommune, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. De tre siste årene (2019) har det blitt fjernet takrør fra ca. fire mål for å gi bedre levevilkår for kransalgene og for artsmangfoldet i strandsonen. Dette arbeidet må videreføres også i årene som kommer.

Fiskeforeningen arbeider for å holde bestandene av karuss og kime på et lavt nivå. Karuss spiser av det samme matfatet som ørreten, og kima spiser ørretrogn og yngel i bekkene. I perioden 2013-2015 ble det tatt ut ca. 10 000 karuss fra vannet, og det blir brukt teiner for å redusere kimebestanden.

Møysommelig arbeid fra fiskeforeningen har ført til at det i dag er en god stamme av ørret i Vassjøtjernet. I de siste 10 årene har fiskeforeningen og grunneierne samarbeidet med FOSA (Fjell-styrene i Oppland sitt settefiskanlegg). Det har blitt fanget fisk i bekken på høsten som har blitt strøket av ansatte fra FOSA. Etter 2-3 år har denne yngelen blitt satt tilbake i vannet.

Vassjøtjernet er mye brukt i friluftssammenheng og er viktig for bygda. I samarbeid med andre lag og foreninger er fiskeforeningen aktiv i å legge til rette for ferdsel og bruk av området. Sammen kan vi alle bidra til å ta vare på dette viktige naturområdet.

Kilder:

• Handlingsplan for kalksjøer DN-rapport 6-2011. www.naturbase.no
• Mjelde, M. (2007). Kransalgesjøer på Hadeland. Vurdering av økologisk status for 11 innsjøer og tjern. NIVA-rapport 2008. L.NR 5603-2008.
• Kalksjøer. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/ferskvann/kalksjoer/