Grindvoll stasjon ble bygget i 1909 som en del av Bergensbanen. I dag er banen forbi Grindvoll kalt Roa-Hønefoss-linjen. Tidligere gikk all togtrafikk til Bergen via denne linjen, men i dag brukes Roa-Hønefoss-linjen i hovedsak til godstog mellom Oslo og Bergen.

Bakgrunn og planer

Allerede i 1886 kunne en lese om planer om en stasjon ved Vassjøtjernet. I stortingsforhandlinger fra dette året ble det utredet en rekke mulige jernbanelinjer, deriblant om “Nordbanen” (Gjøvikbanen). Her finner vi beskrivelse av en sidelinje fra Grua til Randsfjord. Mulige stasjoner var ved Kalvsjø, Vassjø, Vang og Glassverket.

Sidelinjen mellom Grua og Randsfjord ble aldri realisert. Men nye jernbaneplaner ble laget, og en mulig “Vassjø stasjon” dukket opp igjen i 1890 i forbindelse med utredning av alternative linjer for en Bergensbane kombinert med en Gjøvikbane.

Den vestre del av Bergensbanen fra Voss til Taugevatn ble vedtatt i 1894. Det var mange og lange diskusjoner om hvor den østre delen av linjen skulle gå. Numedalen var lenge med i kampen, men i 1898 vedtok Stortinget at Bergensbanen skulle gå via Hallingdal og Hønefoss og knyttes til Gjøvikbanen på Roa. Dermed var alt klart for at det skulle bli en ny stasjon nord for Vassjøtjernet.

Helt fram til 1909 var det meningen at stasjonen skulle hete “Vassjø stasjon”. Denne betegnelsen går igjen på alt av planer og tegninger. Men i løpet av 1909 mente Lunner herred det var en dårlig ide med dette navnet. Vassjø kunne jo forveksles med “Vadsø”, noe som kunne skape problemer for postgang. Og gården Vassjø lå jo i Jevnaker herred. Forslaget var derfor at stasjonen skulle få navnet “Grindvoll” etter stedet like ved. Og slik ble det.

Tegninger

Det var Paul Dues arkitektkontor som fikk oppdraget med å utarbeide tegninger til stasjonene langs Bergensbanen. Siden 1890 hadde de satt sitt preg på en rekke jernbaneanlegg rundt omkring i landet. Det var Paul Dues sønn, Paul Armin Due, som stod for de fleste tegningene i den senere perioden. På begynnelsen av 1900-tallet var det Jugendstil som var i skuddet, og den satte sitt preg også på Bergensbane-stasjonene.

Due baserte seg på den såkalte “Flikeid”-typen for Grindvoll stasjon. Typen har fått navnet sitt etter stasjons-stedet på Flekkefjordbanen der denne bygningstypen først ble oppført. Stasjonene Veme og Grindvoll fikk samme type bygning. Veme stasjon er i dag revet.

Bygging

Stasjonen ble bygget nord for Vassjøtjernet. Grunnen her bestod hovedsakelig av myrjord. Derfor måtte bygningen fundamenteres på en tømmerflåte som ble lagt ned i løpet av våren 1909. Etterhvert som muring av grunnmur tok til begynte det imidlertid å oppstå problemer. Muren og flåten sank betydelig og ganske så ujevnt. Byggmesterfirma Fossum & Hansen satte i gang arbeidet på høsten, men muren fortsatte dessverre å synke. Da åpningstoget for Bergensbanen passerte den 27. november 1909 var bygningen fremdeles uferdig, og man var nødt til å jekke den opp betydelig på nordsiden. Først i 1910 kunne man gjøre ferdig bygningen, etter at muren hadde sunket opp til 1.6 meter på det meste. Det ble utbetalt kr 3676,- til byggefirmaet for tilleggsarbeider pga. grunnproblemene. Spor fra den problematiske fødselen kan fremdeles sees i dag: Godshusdøren er skjev, og hele bygningen heller noe mot vest. En kan også tydelig se hvordan gråsteinsmuren har blitt påbygget med mursten for å rettes opp.

De første driftsårene

Den første ansatte ved Grindvoll stasjon var ekspeditør Anton Larsen, som tidligere hadde jobbet ved Kornsjø stasjon. Han ble også Grindvolls første stasjonsmester i 1910. Anton flyttet inn i leiligheten på stasjonen sammen med sin kone Karen og fire barn.

Grindvoll stasjon og jernbanen ble fort viktig for transport av landbruksprodukter. Istedet for å kjøre tømmeret ned til Randsfjorden kunne en nå sende det med jernbane fra Grindvoll. Og bøndene kunne levere melk på stasjonen.

Til å begynne med var det ikke noen muligheter for å kjøle ned melken. For å bedre på dette ble det i 1921 søkt om å opprette mottaksstasjon for melk med kjøling på jernbanens grunn. Dette melkemottaket var klart til bruk i 1923 og ble et viktig element i bygda. Mange hestekjørere kom til stasjonen daglig med fersk melk fra en rekke gårder i bygda og var med på å skape liv og røre i det vesle samfunnet.

I 1924 ble det søkt om utvidelse av stasjonsmesterleiligheten. Utvidelsen skulle skje ved å lage et oppløft over godshuset. Søknaden ble godkjent, og det nye soverommet ble nok godt tatt imot av stasjonsmester Arnesen og hans familie.

I 1928 ble det også innredet et nytt rom i den nordre delen av venterommet. Her overnattet telegrafister som hadde tjeneste ved stasjonen.

Etter 1928 har det vært gjort svært få endringer på stasjonsbygningen. Kun enkelte vinduer har blitt skiftet ut, ellers er bygningen i dag svært autentisk.

NSB’s arkitektkontor utarbeidet skisse til oppløftet over godshus. I praksis fikk rommet litt større vinduer enn det som er vist på denne tegningen.

Roligere tider og nedleggelse

I 1951 ble melkemottaket på Grindvoll lagt ned og overført til Lunner meieri. Etter dette ble det roligere dager på stasjonen.

Men stasjonen var fremdeles viktig for det lokale næringslivet. Det var i sin tid hele tre butikker på stedet, og disse fikk varene sendt til stasjonen. Det var også andre næringsdrivende som hadde stor nytte av jernbanefrakten. En kan nevne at både smeder, snekkerverksted og elektrikere fikk varer sendt via jernbanen.

I 1973 ble Grindvoll stasjon fjernstyrt. Det gamle “priveet” (utedoen) øst for stasjonen ble revet, og et nytt betonghus ble satt opp for å romme utstyr for fjernstyring. Byggingen av betonghuset møtte forøvrig stor motstand i Lunner kommunestyre, da man anså byggverket for svært lite estetisk og i konflikt med stilen på stasjonsbygningen i Jugendstil.

Med innføring av fjernstyring var det ikke lenger behov for å ha samme betjening som før. Med få reisende og lite billettsalg lå det i kortene at Grindvoll ville få samme skjebne som en rekke andre småstasjoner i landet. I 1975 ble derfor stasjonen nedlagt, til tross for mange protester fra lokalbefolkningen. Man inngikk en avtale med posten om billettsalg i stasjonens ekspedisjonsrom. Dette foregikk inntil posten flyttet inn i nye lokaler i kjelleren på det nybygde Grindvoll landhandleri i 1981.

Privat overtagelse

Enken til den siste stasjonsmesteren på Grindvoll bodde i leiligheten frem til 1998, da det oppstod brann i leiligheten i 2. etasje. Brannen førte til betydelige innvendige skader. Det ble også en del vannskader pga. frost. Bygningen stod tom i to år før den ble kjøpt av private i år 2000.

Etter flere år med oppussing både inn- og utvendig er nå stasjonen atter i god stand.

Togtrafikken på Grindvoll

Det ble tidlig opprettet en lokal togrute på Roa-Hønefosslinjen.

Dette lokaltoget ble på folkemunne kalt “Kesjiblakken” (Kalvsjøblakken). Det var stort sett fire avganger daglig i hver retning.

Stasjonen på Grindvoll var et populært møtested i bygda. Og hvis ungdommen ønsket enda mer liv så kunne de gjerne ta “Kesjiblakken” til Roa en kveld for å “se på toget”. Spesielt søndagskveldene var populære da det var ekstra mye trafikk. Toget gikk til Roa kl. 20.30 med retur tilbake Grindvoll en time senere. På Roa var det restaurant, og hvis en hadde litt penger til overs kunne det kanskje vanke både buljong med kjøttboller og en liten brus.

Togene ble også viktige for pendlere og turister. Flere på Grindvoll hadde arbeid i hovedstaden. Det var praktisk å ta toget til Oslo, både som uke- og dagpendler. Det var også flere pensjonater på Grindvoll som tok imot togreisende fra hovedstaden. Pensjonatene kunne lokke med frisk luft og hyggelige aktiviteter “på landet”.

Lokaltoget mellom Roa og Hønefoss ble nedlagt i 1987, men det gikk fremdeles ett togsett til og fra Oslo fram til juni 2002.

Alle persontog på Bergensbanen passerte Grindvoll fram til 1984. Da ble det bestemt at de fleste togene skulle gå via Drammen istedenfor via Roa. Grunnen til dette var at den nye Oslotunnelen hadde åpnet.

I dag er det derfor bare godstogene til Bergen som normalt passerer Grindvoll. Men når banen mellom Oslo og Drammen er stengt pga. vedlikeholdsarbeider er persontogene atter å se på Roa-Hønefosslinjen.

---

Kilder:

• Postkort som forfatter har fått av Martha Wang på Grindvoll
• Postkort som forfatter har fått av Helen Marie Myrvoll på Grindvoll
• Stortingsforhandlinger. 1886 Vol. 35 Nr. 2c
• Erik Borgersen (foto)
• NSB’s arkiver på statsarkivet i Oslo