Vestre Lunner stiftet tidlig sitt eget ungdomslag, Vestre Lunner Ungdomslag (VLU). Dette skjedde 9. mars 1902 på gården Nedre Løken.

Lagets formål var «…at samle ungdommer ved forskjellig underholdning, at vække interesse for det som er rett og at dyktiggjøres for de krav som samfundet stiller til dem som mand og kvinder».

Laget hadde møter hver 14. dag. På agendaen sto foredrag, opplesning, lek og underholdning. Et viktig punkt var å velge komite for neste fest, og komiteer hadde man til det meste. De første årene ble det holdt møter og fester rundt på gardene. På Nedre Vestern ble det for eksempel 22. juni 1902 avholdt fest. Festen ble åpnet av skolelærer Skari. Deretter holdt pastor Stabel et foredrag over emnet «Kjend deg selv». Det var underholdning med musikk, lek og opplesning av Sornørdal, før bevertning. Forsamlingen dannet broderkjede og sang Fedrelandssangen. I protokollen fra møtene den gang leser vi at laget viste nestekjærlighet ved å samle inn penger til trengende. VLU har i to perioder hatt sin egen avis. Først het den «Brevduen», senere var navnet «Skogsus».

Det første Skogglimt

Behovet for et eget lokale meldte seg fort. Allerede i 1903 ble det nedsatt en byggekomite. Tomta ble innkjøpt fra gården Nedre Vestern for kr 200, se kjøpekontrakt. Det nye lokalet Skogglimt, det vi kjenner som Veslesalen i dag, ble innviet 18. august 1907, med en leilighet i 2. etasje. Her bodde vaktmesteren, kalt pedell. Han fyrte og vasket og holdt lokalet i orden. Det kunne være flere hundre i lokalet, og planer om å utvide med en større sal ble derfor tidlig lansert. Storsalen ble bygget i 1939 og innviet i januar 1940, og etter krigen ble det laget et maskinrom slik at det kunne vises kinofilmer. Storsalen ble bygget om mellom 1972 og 1975, og nytt kjøkken, samt garderobe og toaletter, ble satt opp på dugnad. Dermed kunne uthuset med utedoer bli revet i 1980. Leiligheten i 2. etasje ble renovert samme år. I 2001/2002 var det høy aktivitet med oppussing og renovering av kjøkken og veslesal. Dette ble fulgt opp med ombygging av garderobe i 2004. Grindvollstua stod ferdig i 2016. I 2018 startet en større renovering av toaletter, gang og veslesal. Det eksisterer planer om en ytterligere oppgradering av lokalet, dette for å kunne gi et godt tilbud til de som ønsker å leie.

Bruken av Skogglimt

Leietakere har vært viktig for å skaffe inntekter. Det var utleie fra starten av, og skulle man leie lokalet i 1917, kostet dette kr 30. Frelsesarméen betalte kr 10. Fra 1911 var sparebanken fast leietaker og holdt møtene sine på Skogglimt. Lokalene har gjennom årene vært leid ut til teater, revy, konserter, musikkarrangement, ulike fester, i tillegg til private arrangement som konfirmasjon, jubileer, bryllup, barnedåp. Aktivitetene til ungdomslaget ble videreført fra tiden før byggingen av Skogglimt. Det var møter med lek og musikk, og i tillegg ble det arrangert både turer og fester. Tredje nyttårsdag 1911 var det juletrefest med 500 fremmøtte, hvor de aller fleste måtte stå. Dette gjentok seg også ved senere tilstelninger, og i protokollen fra 1928 står det skrevet «(…) det var fremmøtt altfor mange mennesker». Pølsefest med øl og akevitt ble et fast arrangement fra 1934.

Musikk var viktig

En kan lese at det kunne være hornmusikk, trekkspill eller strykere. Ungdomslaget kjøpte bl.a. inn en torader til kr 22 i 1911 og grammofon i 1920. Senere på tjuetallet ble det diskutert å kjøpe piano, men dette ble ikke anskaffet før lenge etterpå. Lokale spillemenn ble benyttet – Sundvoll, Blyverket, Hansen, Fossheim og Engerdal. Hornmusikken Dæmringen, den første musikkforeningen på Grindvoll, var spesielt avholdt. Populær var også ungdomslaget sin avis Skogsus. Her ble alt som skjedde i bygda kommentert på en humoristisk måte. Den gang hadde man fest på søndager, og festen startet gjerne kl. 22 og kunne vare til kl. 06 på mandags morgen. Mennene måtte betale inngangspenger, mens damene hadde med smørbrød og pyntet lokalet. Festen startet med en polonese. I løpet av natta var det gjerne mat ved to-tiden med kaffe, sjokolade og smørbrød. Fra en av festene i 1910 er det kommet inn et spørsmål til styret: «Har berusede personer ret til at sove i Damernes garderobe?»

En lørdagskveld i januar 1914

Ungdomslaget arrangerte skitur til Blekkerud i Vestre Gran. De forlot Skogglimt kl. 19.30. Været var fint og føret godt, og de ankom Blekkerud to timer senere. Der ble det servert kaffe og kaker. Dansen startet kl. 23 og varte til kl. 06 om morgenen. En kan jo spørre hvordan hjemturen ble… Det hendte seg også den gang at det var bråk på festene. Herrene ble utvist fra lokalet og erklært uønsket, mens damene ble irettesatt. I protokollen kan vi lese at sekretæren åpenbart har vært misfornøyd med drikkingen. Han skriver at noen hadde skaffet seg en «lerke» som synger hele året og har glasshals. Det var å ønske at disse «lerker» snart ville reise sin veg da de var til forstyrrelse. Under årsmøtet i 1938 ble det servert fårikål, øl og akevitt, men uten bråk.

Under krigen

Aktiviteten under krigen var lav, naturlig nok. Tyskerne tillot ikke noen jubileumsfest i 1942. Derimot ble det avholdt påskemarked samme år hvor det kom 800 personer. I desember 1942 ble Skogglimt stengt av myndighetene. Gjenåpning ble foretatt spontant da freden kom den 7. mai. Folk samlet seg på Skogglimt og holdt på til kl. 03, men det måtte feires mer og festen startet opp igjen den 8. mai med lapskaus på menyen.

Etter krigen

Aktiviteter ble satt i gang igjen av ungdomslaget. Det var Finnmarksaften, skiturer, bilturer – men forbud mot jitterbuggdans. Aktivitetene på Skogglimt gikk derimot ikke like lett som før. Færre stilte opp på møtene og festene, og Skogglimt forfalt. Utover på 1950-tallet var det mye snakk om renovering av bygget, men intet skjedde. De neste tiårene var aktiviteten lav. I 1972 startet arbeidet med å få ungdomslaget og huset på beina igjen. A/L Skogglimt ble dannet i 1973 med fem forskjellige eiere; velet, idrettslaget, husmorlaget, sanitetsforeningen og ungdomslaget. En stor dugnadsjobb ble utført av bygdas befolkning. Siden 1970-tallet har det vært jobbet godt for å holde Skogglimt gående. Driftige styrer og enkeltpersoner har sørget for det. Bygda Grindvoll har gjennom årene vært avhengig av at nye generasjoner stiller opp, så er også tilfelle i dag. Det er grunn til å være optimistisk. Vi har et hus som lever med aktiviteter for store og små.

Kilder:

• Arkivmateriale: Opplandsarkivet, Randsfjordmuseet OAHF 213. Protokoller og avisen Skogsus fra Vestre Lunner ungdomslag.
• Muntlige opplysninger fra Asle Ivar Jetlund, Ivar Myhrstuen, Helen Marie Myrvoll.