Vestre Lunner hadde fra 1700-tallet sitt «tettsted» på Ballangrud med bl.a. bakeri, spritutsalg og landhandel. Da Bergensbanen kom og Grindvoll stasjon ble bygd, skapte dette så mye aktivitet at et nytt tettsted vokste fram; Grindvoll.

Siden omlandet rundt stasjonen var av utpreget jordbruksland, så var det først og fremst landbruksprodukter som ble fraktet til Grindvoll stasjon. Det ble lettere å få fraktet og omsatt melk, og lasterampa for tømmer gjorde tømmertrafikken svært mye enklere fordi en nå slapp å frakte tømmeret ned til Randsfjorden. Økt trafikk til og fra stasjonen skapte behov for både kjøp og salg av tjenester, og etter hvert kom hotell, butikker, skreddere, skomakere, smeder, post og bank til Grindvoll.

“Hotellet”

Hotellet ble satt opp som bolighus av Hilda og Olaus Ulven i 1905. Målgruppa var trolig jernbanearbeidere. Hotellet var en forholdsvis stor tømmerbygning som hadde stått på garden Lunder ved Lunner kirke, men som ble revet og satt opp igjen her, øst for Grindvoll stasjon. I bygningen var det fire leiligheter – to leiligheter i hver etasje. Gjennom årene fram til 1960-tallet var det mange leietakere. Det er uvisst hvorfor stedet har blitt kalt «Hotellet» da det aldri har vært hotelldrift der. På garden Nedre Ulven drev Hilda og Olaus Ulven derimot pensjonat. I denne bygningen var det i 1. etasje et stort kjøkken og spisesal, mens 2. etasje inneholdt 15 rom. Her leide Oslofolk seg inn for sommeren, påsken og jula. Bygget ble revet i 1968/69.

Grindvoll melkemottak

I 1870–72 ble det etablert et meieri på Virstad. Meieriet tok imot melk fra produsenter i Vestre Lunner, og produserte smør, pultost og mysost. Meieriet innstilte drifta på begynnelsen av 1890-tallet. På Grindvoll stasjon ble det etablert et melkemottak i 1913. Melka ble levert på stasjonen hvor den ble tømt over på 50-liters spann, for deretter å bli sendt til Oslo. Arbeidet med melka foregikk under åpen himmel og uten avkjøling. Det skulle gå 10 år før det ble bygd et nytt melkemottak. Melka kunne nå avkjøles fordi det nye melkemottaket hadde eget ishus. Isen ble tatt ut fra Vassjøtjernet, ved Dambraaten, på ettervinteren. Store isblokker ble skåret ut med ei sag med store, grove tenner. Blokkene ble så fraktet opp til ishuset med hest der de ble lagret i sagflis. Det ble tatt imot melk fra ca. 50 produsenter, og hver dag ble mer enn 2000 liter melk separert og sendt med toget til by’n. Også Grindvolls befolkning kunne handle melk på mottaket. Den første tiden var det stasjonsmesteren på Grindvoll som var meierist, men fra 1937 og frem til 1951 hadde Arne Klægstad denne funksjonen. Mottaket var i drift fram til 1951, og bygget ble revet straks etter.

Grindvoll innkjøpslag

På slutten av 1800-tallet ble det rundt i Norge etablert landhusholdningsselskaper. Dette ble gjort for at bøndene kunne kjøpe driftsmidler med god kvalitet og til rett pris. I Vestre Lunner ble det første innkjøpslaget startet opp i 1916, men dette laget ble oppløst under den økonomiske krisa på 30-tallet. Grindvoll innkjøpslag ble stiftet i 1937 og bygningen plassert vest for jernbanestasjonen. Omsetningen var nok stabil inntil flere fikk bil, og innkjøpslaget på Lunner overtok mer av handelen. Det førte til at åpningstiden på Grindvoll ble redusert til kun lørdagsåpent. Det var drift i innkjøpslaget til begynnelsen av 1970-tallet. Bygget ble revet i 1976.

Grindvoll landhandleri

Karl Hansen drev landhandleri på Ballangrud fra 1897. Da jernbanen kom, bygde han ny landhandel på Grindvoll som åpnet i 1911. Fra 1935 til 1948 drev han forretningen sammen med sønnene Hans og Erling, før Hans tok over forretningen og drev den sammen med kona Martha til 1978. Sønnen Karl Steffen og kona hans, Mette, drev den videre noen få år, før de i 1981 åpnet butikk i nye og moderne lokaler tvers over vegen. Da Mette og Karl Steffen ville gi seg i 1993, overtok aksjeselskapet Grindvoll Land AS butikkdrifta fram til nedleggelsen i 2008. I kjelleren i samme bygg var det mellom 1981 og 1990 postkontor, før Kjeller’n pub og miljøhus skapte god stemming mellom 1993 og 2008. Nevnes skal også at det i tidligere år var landhandel på Nedre Western og Nedre Løken. Det var også butikk hos Henrik Kiserud i Løkenbekken fra 1936 og et par tiår frem i tid til 1955-56.

Eiendommen Grindvoll - smed, landhandel og «modeforretning»

Eiendommen Grindvoll, som har gitt navnet til hele tettstedet, har huset både landhandel, moteforretning og smie. Bygningen ble satt opp tidlig på 1900-tallet av Hans Lagesen. Tømmeret var gjenbruk av det gamle meieriet på Wirstad. I første etasje leide Lagesen ut rom til Lars Aaslund som etablerte den første landhandelen på Grindvoll i 1907, etterhvert overtok Karsten Askim og deretter Nils Strand. Madam Thoens modeforretning ble etablert i 1912 og holdt til i den lille stua. Hun erfarte at det ikke var lett å selge moteplagg på Grindvoll, og flyttet etter kort tid forretningen til Jevnaker. I andre etasje leide Lagesen ut rom til en banearbeiderfamilie og en stasjonsansatt. Selv bodde han også i huset og livnærte seg som smed. I starten hadde han smie på garden Steinerud, men noe senere bygde han smie på egen eiendom. Lagesen virket som smed til han døde i 1961. Etter krigen drev også Andreas Ensrud smie på sin eiendom i Kværnhaugen. Han startet i 1947 og holdt det gående så lenge han levde. I den østre delen av bygget til Ensrud hadde Peder Ødegaard Snurrebass- og Smellstikkfabrikk til utpå sekstitallet.

Eiendommen Myhre - Posthuset

Johannes E. Løken satte opp bygget i 1910, og åpnet da postkontor, eller Grindvoll Poståpneri, som det het fra 1909. Fra 1891 til 1910 hadde posten holdt til på garden Nedre Løken, deretter noen få måneder på Skoglund, men fra 1910 til 1966 var det altså på Myhre. Myhre ble bare kalt «posthuset» og Johannes E. Løken, som drev kontoret fra 1910 til 1950, ble kalt «Åbner’n» av bygdefolket. Bestefaren, Johannes Western, var forøvrig den første «postaabneren» i Vestre Lunner. Johannes Løken hadde i noen år både posthus og postrute. Den gangen ble posten bare levert to til tre ganger i uka. Broren, Karsten Løken, overtok postruta fra ca. 1920, og hadde den til 1970. Søstera, Anna, var behjelpelig med post og hushold i flere år, men ble overflødig da Johannes giftet seg med Kjersti i 1919. Spesielt Kjersti på Posthuset ble en viktig person for trivsel og omsorg på Grindvoll. Posthuset ble en viktig institusjon på Grindvoll; alle veier førte til Posthuset. Etter Johannes overtok Einar «post» Løken som poststyrer fra 1950 til 1966. Postkontoret ble i 1966 flyttet til Grindvoll stasjon, og hadde mellom 1981 og 1990 tilhold i kjelleren i ny-butikken.

Eiendommen Løvland - skredder og skomaker

Løvland ble bygd rundt 1910 av Ole Nilsen. Han tok navnet Løvland. Tømmerbygningen ble flyttet hit fra Løvhaugen; en gard som i utskiftningen på Ballangrud i 1889 ble flyttet til Skirstad. Ole Løvland etablerte seg som skredder, og bodde her sammen med foreldrene sine. Ole var bevegelseshemmet og skal ha sittet på bordet når han jobbet. For å komme seg rundt brukte han en rullestol lagd av tre som var koblet til en sykkel, (se bilde). Han var skredder frem til sin død i 1935. Etter dette bosatte Oles niese, Johanne Løvland, seg her. Johanne var et kontaktpunkt for alle som hadde et forhold til Grindvoll. Kom du ned Ulvengutua, måtte du innom Johanne før du gikk videre og fikk utført ærendene dine, eller hun sendte med deg blomster fra hagen på vei hjem.

Eiendommen Nordby - Sentralen

Den første telefonsentralen i Vestre Lunner ble etablert på garden Nordre Ulven i 1911. I 1915 ble sentralen flyttet hit til Nordby. Dette huset ble bygd et par år tidligere av Borghild og Fritjof Larsen som tok navnet Nordby etter plassen. De drev sentralen frem til 1947 da svigerdattera, Margit, tok over. Margit drev sentralen frem til automatiseringen i 1979.

Eiendommen Myrestua - landhandel

Erik Sørli flyttet ei stue fra området ved Jordestua ned hit før 1900. Her handlet Sigurd Andersen før han flyttet butikkdrifta til Nedre Western, deretter videre til Nedre Løken, før han overtok Myrvang og startet butikk der. Butikkdrifta ble da avsluttet i Myrestua.

Myrvang - Jevnaker Sparebank og landhandel

Ei mindre tømmerstue – på kart fra 1827 kalt Grinen – er utgangspunktet for det bygget vi ser i dag. Stua ble bygd inn og bygd på ca. 1907. Magnus Olsen var første kjente eier, og han solgte eiendommen til Gina og Sigurd Andersen. Her startet de Vestre Lunner Landhandel. Jevnaker Sparebank kjøpte stedet i 1914. Bankens første hovedkontor for betjening av kunder ble lagt hit. Utviklingen ble ikke slik en trodde for Grindvoll, bankdriften ble lagt ned, og banken skaffet seg eiendommer på Lunner og Jevnaker. Både mens banken eide stedet og etterpå har flere drevet landhandel her. Banken solgte eiendommen til Nils E. Strand i 1921. Han bygde butikklokaler i stallen. I 1930 kjøpte Nils Ballangrud stedet. Driften ble i 1950 overtatt av Hilda og Ivar Jetlund under navnet N. Ballangruds Eftf., kalt Jetlundbutikken. Landhandelen ble nedlagt i 1974. Familien drev også eldrehjem i hovedhuset fram til 1988.

Eiendommen Skoglund - skredder, skomaker og post

Dette antas å være en av de eldste plassene i Grindvoll sentrum. Huset ble oppført av skomaker Lars Johansen Skoglund i 1898. Her bodde familien bestående av skomaker og kone, samt 7 barn. Rom var i tillegg leid bort til jernbanearbeidere. En kort periode holdt også poståbneriet til i 2. etg. I 1929 ble Skoglund kjøpt av Ingebret Myhrstuen. Han etablerte seg som skredder. Etter noen år begynte han å arbeide i Oslo, samtidig som han tok oppdrag hjemme. Skredderen var aktiv så lenge han levde. På denne tiden drev også herr Målerud som skredder. Han bodde da i 2. etasje på eiendommen Lindstad eid av Anne og Jørgen Dambråten.

Eiendommen Hasle - kafe

Hasle ble bygd av Signe og Johannes Hornslien i 1924. Han var lastebileier og drev også persontransport. Både før og en etter 2. verdenskrig hadde Signe kafé her.

---

Kilder:

• Klægstad, A. (1982). Glimt fra Lunner Meieris tid 1882-1982 og Wirstad Meieri 1881-1890.
• Muntlige opplysninger fra Ivar Myhrstuen, Asle Ivar Jetlund, Karl Steffen Wang, Karin Western, Helen M. Myrvoll.