Møller på Grindvoll
Mølledriften i elver og bekker rundt omkring på bygdene startet på 1600-tallet, og forsvant med de nye, industrielle valsemøllene som kom på 1800-tallet.
Her i bekkefaret var det fire gardsmøller fra Vassjøtjernet til Sverigetjernet. Ved utløpet av Vassjøtjernet var det en demning slik at vannføringen kunne reguleres. Før byggingen av Bergensbanen på begynnelsen av 1900-tallet var vannstanden i Vassjøtjernet 90 cm høyere. Det førte til at det i perioder var mye mer vann i bekken enn i dag. Det gjorde at en kunne utnytte vannkraften til mølledrift.
Den første mølla skal etter sigende ha ligget like ut for Dambråten. Vi kan enda se rester av en dam. Mølla var eid av Nedre Løken og Nordengen (Nordre Ulven). Den er ikke avmerket på kartet fra 1827.
Den andre mølla, Nilsemølla, lå mellom jernbanebrua og Vaterudsvegen. Mølla var eid av Vestgarden Oren. Denne mølla er markert med en rød prikk rett nord for Vaterudsvegen. Flere grindvollinger kaller fortsatt denne vegen for Møllegata.
Dammen ved Nilsemølla ble et sosialt møtested for damene i sentrum av Grindvoll i mange år. Her vasket og skylte de klær hele året. De hadde steiner og baljer og fyrte med ved. De varmet vann og kokte klærne før de skylte dem i dammen.
Etter at Nilsemølla gikk ut av drift, ble den brukt til knottfabrikk og lager for lastebiler. Ivar Myhrstuen, f. 1932, forteller han under krigen var med Johannes Hornslien og skuffet knott i sekker for salg. Knott, dvs. oreved kappet i 5 cm biter, ble brukt som drivstoff for biler i krigsåra. Mølla ble revet straks etterpå.
Nedenfor Mjønerstua ved Kværnhaugen lå den tredje mølla i vassdraget. Den ble brukt av flere og var eid av Nedre Vestern. På kartet fra 1827 er det avmerket fire industrivirksomheter i tett avstand omtrent ved Kværnhaugen. Det er sannsynligvis en av de to midterste som er Vesternmølla.
Vesternmølla i Kværnfossen, malt av Einar E. Østensen 22.08.1912.
Bak på bildet står det: ‘Til Vesle Anders. Fra onkel og tante i byen. Julaften 1918.’ Maleriet eies av Eva og Anders Western.
Andreas «Gjøken» Ensrud, malte siste gangen mølla var i bruk, høsten 1926. Han var da 16 år gammel. Mølla stod nok ikke lenge etter det, men ennå kan en se rester av stein fra mølla langsmed fossen. Det kan se ut som elveløpet er lagt om for å få plass til skovlhjulet.
Den fjerde mølla lå lenger ned like ved der klubbhuset ligger i dag. Her var det både mølle og sagbruk. Denne mølla ble brukt av flere og var også eid av Nedre Vestern. Plasseringen var rett øst for der vegen krysser elva, se kartet.
Vannkraften var spesielt viktig i ei tid hvor alt var kortreist. Man brukte det man hadde; eget korn ble malt på mølla og eget tømmer ble skåret på saga. Det var viktig å ha tilgang til ei mølle, for det ga mulighet til å male korn til både folk og fe.
Hvordan ei mølle fungerer.
På tegningen ser vi Fossum mølle fra Skedsmo. Kilde: Skedsmo museum.
Utsnitt av skoleavis fra Løken skole i 1989, skrevet av John Olav Western 3. klasse.
Tegningen viser hvordan et sagbruk ved en foss fungerer. Kilde: Folldal museum.
Kartet viser et utsnitt fra vassdraget mellom Vassjøtjernet og Sverigetjernet.
Elva er svart, vegene er brune og boplassene er røde trekanter. De røde prikkene med streker symboliserer skovlhjul som var tegnet for industrivirksomhet. Den gang ble all industri drevet av vannkraft, og vi kan derfor ikke si sikkert om tegnet viser til ei mølle eller et sagbruk. Kartet er laget av Løitnant Lund, 1827. Kilde: Historiske kart, Statens kartverk.
Kilder:
- Muntlige opplysninger fra Ivar Myhrstuen, Marit Hval, Ivar Svensbråten, Nils Stenerud.