Gravfelt fra jernalderen

Du står nå i et gravfelt som er over 1000 år gammelt. Når det ligger flere gravhauger i nærheten av hverandre, så kalles det for et gravfelt.

Gravhaugene som ligger rundt deg, avspeiler hvilken religion, sosial status og makt de døde hadde da de levde. Når jernalderens mennesker bygde en haug over den døde, var det fordi graven skulle stå som et minnesmerke både for den avdøde, for de gjenlevende og for framtidige generasjoner.

Noen ganger finner arkeologene dagligdagse og private gjenstander som redskaper, våpen og smykker i gravhauger, men som regel er det kun rester etter bein eller kull igjen. Det er ikke uvanlig å finne spor etter flere begravelser i én og samme gravhaug. Noen ganger ble to eller flere begravet sammen i samme grav, andre ganger har gravene blitt gjenbrukt til senere begravelser.

Arkeologiske utgravninger har vist at det var stor variasjon i likbehandlingen i jernalderen. Vi finner spor etter både kister, jordfestelser uten kister, enkle kremasjoner og urnebegravelser.

Det var bare et fåtall kvinner og menn som fikk bygd en haug over seg etter sin død. Vi vet at deler av befolkningen ble lagt i enkle graver under flat mark. Noen ganger finner arkeologene slike graver i nærheten av gravhauger.

Arkeologenes kjennskap til gravskikker fra jernalderen er knyttet til et lite utsnitt av befolkningen. Vi vet faktisk ikke hvordan størstedelen av befolkningen ble gravlagt i jernalderen.

Store graver og gravfelt ble ofte lagt nær veger og andre ferdselsårer i landskapet. Vegen som går forbi gravfeltet kan derfor være like gammel eller eldre enn selve gravfeltet.